30 juli 2012

An Alien flower...in sickness and in health.

 ....Eller litt lek med et bilde redigerings program. Som faktisk kan være ganske moro. Litt negativ feeling iblandet en dæsj med sekstitallet, og blomstene ser plutselig helt utenomjordiske ut. Jeg satt egentlig bare å kikket igjennom bildene mine for å se om det kunne være et lite innlegg på lager. Og jammen så lå det et lite på lur i bunken av bilder ;) Vel, med litt hjelp fra Picasa da.

 Jeg er litt sliten i dag. (Litt sliten betyr i min ordbok gjerne at jeg er fullstendig utmattet.)
 Jeg har fått litt "klage" fra venninner om at jeg faktisk snakker lite om sykdommen min og hva den innebærer. Samt at jeg er "dårlig" på å fortelle om problemene mine.
Dette har jeg tenkt ganske mye på så et ordentlig "sykdoms" innlegg ligger kanskje på trappene, men ikke i dag. Men noe av det jeg har kommet frem til er at jeg nok burde fortelle om min tankegang i forhold til det at jeg snakker lite om sykdom, problemer og slikt:

For å ikke synke ned i den hengemyren som jeg noen ganger føler at sykdommen og livet med en kronisk sykdom befinner seg i, tenker jeg positive tanker.... Nei, egentlig så klamrer jeg meg fast til en tynn liten gren, i myren, med positive tanker som det eneste som holder meg flytende. Inni mine positive tanker befinner familien min seg, barna, bonusbarna, kjæresten, foreldre, bror, svigerinne, bonusfamilien, mine nærmeste venninner, venninner, kamerater, venner med og uten geocaching. Dere befinner dere der alle sammen.
Mine opplevelser sammen med dere, mine samtaler med dere,det at jeg kan fokusere på deres liv drar tankene vekk fra negative følelser som kommer fra lange perioder med mye smerter og utmattethet. For ikke å snakke om kjedsomhet og fortvilelse. Selv om det kan gå lenge mellom hver gang jeg ringer eller kommer på besøk, fordi sykdommen har gjort meg sliten, gir meg smerter, eller er så utmattet at jeg knapt orker å prate. Familien min er første prioritet og jeg legger mye krefter i å være der for dem, noe som kan være bare å greie å lage middag til dem en dag.Eller høre på hva barna har å fortelle fra skoledagen sin.;) Eller å ta med Mamma på en liten kjøretur.
Å synke ned i hengemyren med smerter, ubehag og utmattelse, unngår jeg så langt jeg klarer. Joda, noen ganger må jeg bare la meg synke med i myren med selvmedlidenhet, vondter og fortvilelse for å synes synd på meg selv og da stenger jeg nok alt og alle ute. Men heldigvis så orker jeg ikke meg selv slik så lenge før de positive tankene sniker seg fort på. Gode venner er som gull, er det et ordtak som sier. Jeg tenker på dere som gullperler som lyser opp livet mitt. (Mulig det er derfor jeg er så glad i gull og glitter i interiøret. ;)
Som dere skjønner fokuserer jeg på positive ting, tanker og følelser sammen med venner, for jeg har nok av smerte, frustrasjon,hjelpeløshet, fortvilelse og alt det andre negative som kronisk sykdom kan bringe med seg. Jeg vil heller ha mest mulig positivt sammen med dere, for det negative ligger der å venter på meg uansett, men jeg nekter å la meg selv synke for dypt ned.
Livet er nå og det skal leves med glede. Det er jo så mye nytt å se, mye nytt som skal oppleves og så mange vakre ting å se og så mange nye mennesker man kan bli kjent med. En hel verden av muligheter, det er fint å tenke på det ;)

 Som bloggen som gir meg glede, trivsel, kreativitet og gir venner og familie et lite vindu inn til meg og det som rører seg her hos oss.

Jeg skal nå slappe helt av, hvile ordentlig etter en lang og fin lunch sammen med ei venninne som jeg ikke hadde sett på lenge. Vi er kronisk syke begge to og med en del mil i mellom oss, blir det ikke så ofte vi treffes. Men det er stor glede de gangene vi får til å møtes ;)

Ha en nydelig kveld, dere ;)

3 kommentarer:

  1. Syns du er veldig flink til å fokusere positivt.
    Viktig er det også visst en skal klare dagene.
    Det aller viktigste er å bruke tida og energien på de en har nær seg. Familie og venner.
    Ønsker deg alt godt fremover :)

    SvarSlett
  2. Flinke jenta, jeg syns du er mer enn god:-) også har jeg faktisk lært meg å høre på stemmen din om du er dårlig eller ikke.....Det har du kanskje ikje tenkt på at eg gjør......:-)men når vi snakkes på tlf vet jeg med en gang om det blir en kort eller lang samtale. Nå skal jeg bare glede meg til din lille husmorferie til høsten, så vi kan kose oss med masse prating, geocaching og kanskje en tur ut så vi kan danse på bordene...hihi. Ha en strålende kveld snupp:-)

    SvarSlett
  3. Hei snupp, så kjekt å høre fra deg!
    Prosjektet ditt høres ut som noe jeg kunne ha forsøkt på..
    Ikke lett å finne sunne alternativer alltid!
    Ha en fin dag!
    Klem, M

    SvarSlett