30 august 2009

Noen ganger.... Om livet og ensomhet.

Noen ganger….

Noen ganger er det å ikke jobbe den mest ensomme tingen i verden
Å gå i byen å se andre prate ivrig i mobilen og planlegge møter. Mens en selv ikke må noe sted og ikke skal noe sted.
Alle ens venner er på jobb så mobilen er helt stille.

Noen ganger er det ensomt å ha veldig lyst til å ha en jobb å gå til, men ikke kan fordi kroppen din er syk.
Mens andre går på syltynne hæler på jobb hele dagen, ser fantastiske ut og fremdeles har energi når de kommer hjem.

Noen ganger er det å handle matvarer på dagen det tristeste som fins, fordi butikken er nesten tom for mennesker. Man treffer ikke kjente som man kan slå av en prat med, siden alle er på jobb.

Noen ganger er det å være hjemme å ikke skulle noen ting det mest ensomme som finnes. Resten av familien drar til skole og på jobb. Du skal ingenting, kan heller ikke gjøre noen ting, og ingen forventer det av deg heller.

Noen gange er tiden før jul den tristeste i året. Alle planlegger og drar på julebord og koser seg masse. NAV inviterer ikke til julebord. NAV gir heller ikke julegave slik de fleste ansatte får.


Men noen ganger er det deilig å gå i byen på dagen, sitte på kafé å skravle med ei venninne.. Det er herlig å shoppe, for det er ingen kø for å betale og damen bak kassen prater koselig med deg fordi det er stille i butikken.

Noen ganger er det deilig å ikke måtte opp tidlig, for å måke snø og sope bilen før du sitter i lang kø til jobben.

Noen ganger er det deilig å handle mat på dagen, for hyllene er fulle av varer. Det bugner av bakevarer og handelen er unnagjort på et blunk.

Noen ganger er det å være hjemme, å ikke skulle noen ting det deiligste som finnes. Du har huset for deg selv, kan høre på din musikk, spre prosjektene dine utover gulvet og bordet, uten at noen kan si noe til det. Kreativ utfoldelse. Kropp og sjel får hvile.

Noen ganger er tiden før jul den beste som finnes, man får hande julegaver i fred og ro. Slipper å høre flaue julebord historier. Du kan bruke den tiden kroppen trenger for å få gjort huset klart til jul, mens andre løper og stresser seg igjennom førjulstiden. Du har tid til å finne gavene med stor omtanke og gleden av å gi er mye bedre enn å få.

Noen ganger…..





29 kommentarer:

  1. En herlig beskrivelse som sikkert mange kjenner seg i gjenn i.

    Ha en deilig søndag.
    Klem fra Helen

    SvarSlett
  2. Hmm blir litt litt tom for ord...hva skal jeg si til dette?
    Jeg som stort sett er frisk og har en jobb å gå til.
    Klager over at en er dobbeltarbeidende drar på jobb, avslutter arbeidasdagen og da venter neste jobb..hjemme.
    Jeg er heldig og vet det, jeg har ingen ting å klage over, selv om jeg ofte gjør det.
    Jeg har til å med en fridag i uken!
    Det er luksus det!
    Men en ting er sikkert, jeg misunner deg ikke!
    Jeg er glad jeg har en jobb å gå til, en jobb jeg trives godt med!
    Jeg priser meg lykkelig for at jeg har det slik jeg har det.
    Jeg som klager over å ha vært syk i en uke...kjeder meg.
    Skjønner deg så godt at dette ikke er noe ønskesituasjon!
    Så synd du bor så langt unna, for det hadde vært veldig artig å tatt en lunsj med deg en fredagsformiddag når jeg har fri...

    Stor klem til deg min venn!

    SvarSlett
  3. Så fint innlegg :)
    Det er no en gang slik med oss mennesker at vi som regel vi ha det vi ikke har. Krøller, rett hår, stort hus, liten leilighet, høye hæler... Veldig ofte skulle jeg ønske at jeg ikke trengte å jobbe, at jeg hadde tid hjemme til å starte på en av de mange drømmene jeg/vi hadde når vi flyttet hele landet på langs.

    ytterkantene er ofte vanskelig å like. Total arbeidsløshet på ene siden, og overarbeidet på andre siden. En ting i midten hadde vært ideelt :) er du ikke enig?

    SvarSlett
  4. Ord til ettertanke, Elin....
    Dette var eit sterkt og flott innlegg:0)
    Det er innlegg som dette ein treng i Blogglandia, innlegg med innhald og meining...
    Ord som kan røske opp og kaste oss ut av den vante stimen, få oss til å tenke...
    Varm klem

    SvarSlett
  5. Hm, det er lett å kjenne seg igjen i :-) Jeg føler gjerne begge delene på en gang, dvs deilig å være alene men ensomt på akkurat samme tid...

    SvarSlett
  6. Hei vennen :-)

    Flott innlegg og må innrømme at jeg kjenner meg igjen i mye du skriver..Ikke akkurat nå for tiden med spebarn i huset men ellers..Jeg misunner alle friske mennesker med overskudd :-) Og som kan si : jeg jobber med eller hos... og slippe å få spørrende blikk når man sier at man ikke jobber....

    Ha en flott og kreativ dag i morgen :-) Heldigvis ser man mye positivt i det å gå hjemme også :-) for det finnes mange positive sider ved det også :-)

    klem

    SvarSlett
  7. Kjempe fint innlegg som setter tanker i sving! Jeg har vært på begge sider så jeg kjenner meg godt igjen! Ha en fin søndags kveld! Klem fra Linda

    SvarSlett
  8. Dette var ord som får en til å tenke litt annerledes. Og muligens innse hvor godt man har det, tiltross for at man blir møkk lei i perioder :)

    SvarSlett
  9. Åja, jeg kjenner meg igjen ja! Til alt sammen...men nå har jeg begynt såvidt igjen...føler liksom at livet har begynt igjen nå...men det sto jo ikke stille før heller, selv om jeg var syk.
    Veldig glad for at jeg har datteren min, for der er det lett å se bevegelse :o) og det er lett å se at jeg trengs i hverdagen :o)

    Men jeg tror at vi som har vært/er syke er flinkere til å se de små tingene i livet, og glede oss over det. Jeg trenger i alle fall det for å holde meg oppe...

    Ønsker deg en fin uke, med mest av de nederste tankene :o)

    Klem fra Gunvor og kosene

    SvarSlett
  10. Utrolige bra skrevet..
    Jeg har heldigvis en jobb å gå til.. Men ikke alle er like heldige dessverre :(

    Klem til deg..

    SvarSlett
  11. Innlegget ditt gjorde eit enormt inntrykk på meg, vennen...
    Har tenkt mykje etter at eg var innom i går. Det er så lett å blåse ut om kor lei ein er og ser desverre og at ein del rakkar ned på dei som er "trygda og berre går heime", for ikkje å snakke om kritikken dersom dei vågar seg til å vere med på noko som vert sett på med undrande auge sidan dei er uføretrygda....
    Har ei venninne med ms-suspekt sjukdom, og som er uføretrygda pga dette. Ho slit ein del med trøyttheit, og har det tøft sidan ho er åleinemor. Det er ingen som ser at ho ligg på sofaen i to dagar etter å ha spelt fotball med ungane, eller er nærast sengeliggande ei veke etter å ha pussa opp eit soverom osv osv...
    Har linka inn til deg i innlegget mitt i dag og håpar det er greit...
    Sender deg ein varm klem.

    SvarSlett
  12. Sterkt å lese og veldig bra innlegg!! Stå på,,,klem

    SvarSlett
  13. Ble tipset av Line om dette innlegget.Jeg har ikke besøkt din blogg før, men nå vil jeg ta flere turer innom.
    Jeg er sikker på du berører noe som er ømtålig for mange. Og det er akkurat som du sier: Noen ganger er det IKKE greit og noen ganger kan det faktisk være greit. Jeg bor alene etter å ha blitt enke for over 2 år siden. Er trygdet p.g.a. en kronisk sykdom, men fungerer ganske greit når jeg kan bruke mitt eget tempo på alt.
    Jeg skjønner hva du snakker om her.
    Takk for at du delte dette med oss!
    Ha en fin dag!

    SvarSlett
  14. Livet er opp og ned..og med sorg og gleder...det er mye som man ønsker /ikke ønsker.
    Som du sier så er det plusser og minuser med alt her i livet..
    Skulle selv gjerne jobbet, men pga kroniske sykdommer så er det ikke lett å få tilpasset arbeidslivet etter det. Man får håpe det vil løse seg på et eller annet sett.
    Ha en god uke.

    SvarSlett
  15. Utrolig godt skrevet! En stor tankevekker til alle de som er heldige å ha en fast jobb de elsker...

    SvarSlett
  16. Oj - dette var flott - veldig godt skrevet og beskrevet!

    Ha en super mandag!

    KlemKKann

    SvarSlett
  17. Hei hei...er bare innom for å hilse på...blogger litt og hekler litt innimellom hosteriene mine.
    Får ikke gjort så mye annet, prøver jeg meg på litt husarbeid så hoster jeg iallefall.
    Men er vant med det, får som regel bronkitt i forbindelse med forkjølelse pga. astma.
    Fikk en ny medisin av legen i dag, fly flate sier jeg..betalte 468,- i egenandel!
    Hva med deg, driver du med litt håndarbeid når du må holde deg i ro?
    Hvis ikke må du jo lære deg å hekle, det er et artig tidsfordriv.

    Klem til deg fra meg.

    SvarSlett
  18. Hei
    Kom innom deg via Linda
    Så fint at noen skriver om dette.
    og så bra du skrev. Jeg har kjent den følelsen .Jeg ble ufør før jeg fyllte førti.
    Men vi som lever med en kronisk sykdom blir som regel flink å finne gleder i det små.
    Det tror jeg gjelder deg og.
    Ha r en konkuranse om livsglede gående . du kan jo ta en titt om du vil.
    Ha en fin dag videre

    SvarSlett
  19. Så utrolig bra du har skrive dette. Dette var jammen meg noe å tenke på. Eg syns du er tøff eg som sier det du tenker og som står på til tross for sykdommen. Det står det respekt av. Ang. gardinstanga mi, så er den av jern !! (kanskje ikkje så lett å se på bilder ) Ha ein fin dag, eg malar fremdeles og nå begynne eg å bli lei (4.strøket !!), men det er som gubben sier : Det der har du funne på sjøl !! Hehe!!! Ha ein fin dag.

    SvarSlett
  20. Ja heldigvis kan en glede seg i alle situasjoner. det er ikke hvordan en har det , men hvordan en tar det, sies det. Gikk sykemeldt i over to år. Og noen ganger vsr det greit, mens andre ganger var det ikke greit.
    Men jeg hadde i perioder litt mye å gjøre med diverse frivillig arbeid. Men det er ikke så greit for deg å ta på deg det sikkert. Forstår at ikke alle dager som er like gode. Vikig å ha hobbyer en kan drive med når en orker. Og ikke minst venner en kan være sammen med når en er i form til det.
    Ønsker det mange gode dager fremover mot jul :)

    SvarSlett
  21. Så flotte ord Eline, og veldig sanne....

    klem og klem

    SvarSlett
  22. Flott innlegg, som jeg kjenner meg igjen i 100%! Ikke lett å gå hjemme med sykdom, heldigvis fikk livet litt mening etter at jeg begynte å pusse opp og blogge :)
    Stor klem til deg!

    SvarSlett
  23. Ja dette kunne likeså godt vært jeg selv som hadde skrevet!Så kjenner meg helt igjen i alt dette du deler her.Men tenker mange ganger som en mager trøst da,AT det finnest alltids noen som har det værre....Har nå måttet begynne på medesin for noe nevrologen tror er en Nerveskade ,etter alle ryggopperasjonene.Begynt nå nylig og den virker å være sløvende,men har ikke tatt smertene enda,så tiden får vise.Så dette sammen med Sjøgrens er for min hverdag liksom nok!Men utrolig hva en lærer seg til å leve med,man har jo selvsagt en og annen dagen som er litt bedre!Goklem til deg!

    SvarSlett
  24. Glemte å skrive at Stickersen er å få kjøpt på nettbutikken BOLIGFRYD.det ligger link til den inne på siden min,under Nettbutikker jeg liker.

    SvarSlett
  25. Motstridende følelser kan være en veldig forvirrende ting! Rart at de ikke snakker mer om det hos legen da, det må jo være veldig vanlig når man har en langtidssyktom.

    SvarSlett
  26. Synes det var et sånn godt innlegg - akkurat nå kjenner jeg meg så igjen i den første delen av innlegget. Da er det viktig å prøve å finne gledene i de små tingene - de små gledene.

    Var så fint at du i slutten av innlegget snudde det som kan være vanskelig til å bli noe som av og til er hyggelig. Det er godt å ta med seg når dagene er sånn som først beskrevet.

    SvarSlett
  27. (glemte jo å krysse av for oppfølgingskommentarer ;)

    SvarSlett
  28. Ja, dette kjenner en seg igjen i. Godt skrevet!

    SvarSlett
  29. hei.
    jeg har vært på reise noen dager,så jeg har ikke lest dette innlegget før nå....
    tror dette er det fineste innlegget jeg har lest i denne bloggeverden.
    det traff meg rett i hjertet!!
    det er jo akkurat sånn det er.
    Etter å ha slitt med sykdom i over 6 år nå, var det så godt å lese dette,kjente meg helt igjen.
    fantastisk fint skrevet.

    ønsker deg en flott dag.mange klemmer fra Nord.

    SvarSlett